Blomstrið

Orð: Johann Wolfgang van Goethe
Lag: Vísulag
Týtt: Alexandur Kristiansen

1. :,: Eg gekk í huga, sum dapur var, :,:
:,: og mjørkin fjaldi :,:
:,: mær fót og far – :,:

2. :,: Og sum eg gekk, eg eitt blomstur sá :,:
:,: sum stjørnuhimin :,:
:,: sum kvinnubrá. :,:

3. :,: Eg tók um leggin, tað at mær leit: :,:
:,: “Tú veitst, eg doyði,
um tú meg sleit.” :,:

4. :,: Eg loysti blomstrið við rót og bar; :,:
:,: har grør og angar :,:
:,: tað fyri mær. :,: