Hon

Orð: Tummas Napoleon Djurhuus
Lag: Pauli Hansen

Við fingrum silkimjúkum
tú streyk mær gjøgnum hárið,
so varliga sum várið
um skæran, ungan svørð,
sum fleyr av fjallaknúkum,
har dreymasóljan grør
sum fleyr av fjallaknúkum,
har dreymasóljan grør.

Mild orð tú segði við meg,
so eym, so tung av yndi,
sum suð av vestanvindi
um tindhá furutrø,
sum aldutesk um dimmið
á skeljasand og støð.

Og tíni eygu brunnu
sum undurbarar stjørnur,
sum altarljós, tá ódn er,
so trúgv, so still, so skær,
sum døggperlur á runni,
tá morgunsólin sær.

Tá hvurvu sorgir mínar
sum døgg á sólskinsdegi,
mín sál varð ung av gleði,
av tokka og av trá.
Alt voldu hendur tínar,
títt orð, títt eygnabrá.

FavoriteLoadingGoym tekstin